Trenger verken Aftenposten eller Nettavisen lesernes tillit?

Er medienes troverdighet en «marginal» problemstilling for norske redaktører?

Det skulle man kanskje tro, etter å ha fulgt debatten etter Manifest Medias avsløringer av omfattende KI-bruk fra tidligere NRK-kommentator Cecilie Langum Becker.

Les saken her: Slik testet vi NRK for AI-infeksjon

Debatten har blant annet rast i kommentariatets egne podkaster. Både i VGs Giæver og gjengen og Aftenpodden hører vi kommentatorer som har et ambivalent forhold til KI. Det fremstår også som at det er ledelsen som presser hardest på for at det skal tas i bruk.

– En marginal debatt

Skillet mellom ledelse og ansatte ble tydelig i Aftenpodden. Sjefredaktør Trine Eilertsen valgte å avfeie problemstillingen som en «marginal debatt». Eilertsen mente at vi må «snakke om KI på ordentlig», ved å fokusere mer på hvordan KI revolusjonerer bransjer og utgjør en potensiell trussel mot samfunnet.

Vi burde «slutte å lage svære nyhetssaker om at noen har brukt KI i en kommentar», ifølge Aftenpostens øverste leder. Dette er oppsiktsvekkende.

Trine Eilertsen, som styrer en bedrift som er totalt avhengig av publikums tillit, argumenterer for at en debatt som rokker ved grunnvollene til denne tilliten er «marginal».

Dette blir ikke mindre betenkelig av at Aftenpostens eier, Schibsted, har inngått et svært kontroversielt kommersielt samarbeid med OpenAi, som allerede har skapt problemer. I praksis bidrar verdens mektigste KI-selskap til å betale lønna både til sjefredaktør Eilertsen og alle Aftenpostens journalister.

Les også: Kan NRKs nekrologer skrives av ChatGPT?

Overivrig implimentering av KI

Dette inngår i et langvarig mønster, der mediebedriftene er villige til å risikere å undergrave sin egen troverdighet for å styrke bunnlinja, slik vi har sett med den økende aksepten for innholdsreklame utformet for å ligne på redaksjonelt innhold.

Schibsted har blant annet forsvart OpenAi-samarbeidet ved å vise til at de har fått forsikringer om at materialet de deler med teknologigiganten vil bli brukt på etiske og lovlige måter. Når vi får den typen avsløringer vi har sett i sommer, der det viser seg at OpenAi har mistet kontrollen over sin egen teknologi, kan man spørre seg hvor mye disse forsikringene er verdt.

Avtalen etterlater et inntrykk av et mediekonsern som er overivrig etter å implementere KI, og som undervurderer risikoene og utfordringene med teknologien.

Direkte alarmerende

Men om man kan bli urolig av Eilertsens tilsynelatende avslappede holdning, er kommentarene fra Nettavisens ansvarlige redaktør Alexandra Beverfjords direkte alarmerende.

I et innlegg i Medier24 tar hun Langum Becker i forsvar, og argumenterer for at det ikke er grunn til å skamme seg over bruk av KI, så lenge «alle faktaopplysningene i teksten er korrekte, og teksten uttrykker det man faktisk mener».

I Beverfjords øyne er det altså greit å KI-generere en hel kommentar, lese igjennom for å sjekke fakta og om man er enig i argumentasjon og konklusjon, og publisere teksten.

Her bør det lyse noen røde lamper. Det stemmer, som Eilertsen sier, at det er flere og større problemstillinger knyttet til KI enn medienes troverdighet. Men for mediene selv er det katastrofalt om journalister, redaktører og kommentatorer tar snarveier som i praksis viser at de enkelt kan erstattes av en hvilken som helst person med tilgang til en chatbot.

Les også: Tojes omstridte kronikk er trolig skrevet med AI

En lemfeldig holdning til KI

Vi står overfor en av de mest revolusjonerende teknologiene i verdenshistorien og noen av vår tids mektigste og rikeste særinteresser. Da trenger vi frie, uavhengige og troverdige medier mer enn noensinne.

Status i dag er at vårt største mediekonsern Schibsted er en partner med verdens mektigste KI-selskap, vår skattefinansierte rikskringkaster NRK har publisert en rekke tilsynelatende helt KI-genererte kommentarer, og en profilert redaktør i Amedia-eide Nettavisen forsvarer praksisen.

Denne lemfeldige holdningen til KI er en trussel mot både «børsen» og «katedralen» i presse-Norge.

Hvorfor skal leserne stole på det som står på trykk, hvis vi har grunn til å tro at stoffet er KI-generert?

Hvorfor skal leserne stole på det som står på trykk, hvis vi har grunn til å tro at stoffet er KI-generert?

Og hvorfor skal vi betale vår NRK-skatt eller abonnere på Amedias eller Schibsteds aviser hvis vi like gjerne kunne fått stoffet produsert av ChatGPT eller Claude?