Mediekritikk
Pangram: Tojes omstridte kronikk er trolig skrevet med AI
I januar avviste han påstanden som «grov og feilaktig» og «veldig skadelig». Nå flagger AI-detektoren Pangram ni av16 Asle Toje-tekster som delvis AI-generert.
Magnus Marsdal, Eirik RødderTekst
«En grov og feilaktig anklage». Slik var Asle Tojes respons, da professor Petter Bae Brandtzæg ved UiO i januar skrev at Tojes omstridte bidrag i Aftenposten antagelig var «betydelig KI-generert».
Manifest Media har latt AI-detektoren Pangram, som kom best ut i en uavhengig test ved Universitetet i Chicago, se nærmere på saken.
Toje, som er nestleder i Den Norske Nobelkomité, karakteriserte professorens påstand som «veldig skadelig for mitt omdømme». Han tok et hardt oppgjør med Aftenposten, som opptrådte «lite hederlig» ved å publisere «en falsk anklage». Brandtzæg beklaget senere anklagen i et nytt innlegg i Aftenposten 27. januar.
Toje tok et hardt oppgjør med Aftenposten, som opptrådte «lite hederlig» ved å publisere «en falsk anklage».
Artikkelen som vakte mistanke hos Brandtzæg, heter «Vil Norge overleve det som kommer?» og sto på trykk 22. desember 2025.
AI-detektoren Pangram anslår at teksten er 88 prosent AI-generert.
En rekke tekster får AI-flagg
Pangram har trent opp kunstig intelligens til å merke forskjell på tekst skrevet av mennesker og tekst generert av chatboter som Claude og ChatGPT. Verktøyet er regnet som så pålitelig at Substack i juli integrerte det i plattformen sin.
Forskere ved Universitetet i Chicago har testet Pangram på 1 992 engelskspråklige tekster skrevet av mennesker før 2020. Andelen menneskeskrevne tekster som feilaktig ble flagget som AI, var 0,0 prosent for romanutdrag, blogginnlegg og CV-er. For avisartikler gjorde Pangram 0,8 feil per 1000 tekster. Med andre ord ble 99,92 prosent av de menneskeskrevne avisartiklene korrekt vurdert som skrevet av et menneske.
I tillegg til den omstridte kronikken som fikk 88 prosent AI-skår, har Manifest Media undersøkt 15 tilfeldig valgte tekster av Toje, fra de seneste årene, med Pangram. Ni av 15 blir flagget som helt eller delvis AI-generert.
I tekstene som flagges, anslår Pangram andelen AI-generert tekst i gjennomsnitt til 51 prosent.
Manifest Media har også testet 15 tilfeldig valgte tekster Toje publiserte før ChatGPT ble tilgjengelig i november 2022. Alle disse får resultatet «0 prosent AI».
• Les også: Kan NRKs nekrologer skrives av ChatGPT?
Asle Tojes «kvitteringer»
Da Asle Toje kategorisk avviste at hans Aftenposten-kronikk kunne være AI-generert, hevdet han:
«Jeg har kvitteringer. Kronikken springer ut av en langt eldre tekst: ‹Et kors på Norges grav?› publisert på NRK Ytring. Den er en forkortet versjon av delkapittelet ‹for nasjonen var ikke død› i boken ‹Rødt, hvitt og blått› (2012).»
Manifest Media har sammenlignet den omstridte Aftenposten-kronikken med Ytring-teksten Toje anførte til sitt forsvar.
De to tekstene inneholder ikke en eneste identisk setning. Det finnes ikke en gang en eneste identisk sekvens med fire ord eller mer på rad.
Det nærmeste tekstene kommer hverandre, er to sekvenser på tre ord: «en kultur som» og «er ikke bare».
Manifest Media har sammenlignet den omstridte Aftenposten-kronikken med Ytring-teksten Toje anførte til sitt forsvar.
Videre har tekstene svært ulik struktur. Den gamle inneholder mange personlige erfaringer og scener og er bygget rundt Orwells «The Lion and the Unicorn». Den nye har ikke en eneste personlig scene og ingen Orwell.
Tankegodset i de to tekstene kan være i nær slekt, men tekstene selv er det ikke.
Asle Tojes respons
Manifest Media har bedt om Asle Tojes kommentar til at Pangram anslår en høy andel AI-generert tekst i hans offentlige bidrag de seneste årene.
«Dere introduserer en programvare og forlanger underkastelse til dennes smaksdommer,» svarte Toje via e-post 16. september.
Han utdypet slik: «Jeg har – i likhet med alle andre – aldri hørt om denne programvaren. Jeg må se hva dere har lastet inn og hvilke kontrollgruppe dere har. Har dere, for eksempel, underkastet deres egne kommentatorer samme test?»
Manifest Media har oversendt Toje alle testresultatene for tekstene hans, informasjon om Pangram og forskningen som viser verktøyets dokumenterte pålitelighet. Vi har tre kontrollgrupper:
• Fem NRK-kommentatorer, der fire av de fem får «0 prosent AI» på alle sine 15 undersøkte tekster. Den siste fikk AI-flagg på 14 av 15 tekster.[intern sanity-lenke her]
• 15 tilfeldig valgte tekster av Manifest Medias redaktør Magnus Marsdal får alle «0 prosent AI».
• 15 tilfeldig valgte tekster publisert av Toje før november 2022 får alle «0 prosent AI».
Vi har ikke mottatt ytterligere kommentar fra Asle Toje.
Har innrømmet løgn før
Nobelkomiteens nestleder har tidligere fått kritikk for å lyve i norsk offentlighet om sin kontakt med den britiske forfatteren David Irving, som er blant de mest markante fornekterne av nazistenes jødeutryddelse under andre verdenskrig.
«Dere introduserer en programvare og forlanger underkastelse til dennes smaksdommer,» svarer Toje på e-post.
Da forfatteren Jonas Bals avdekket kontakten i Vagant i februar, raste Toje mot at tidsskriftet «setter venstreradikal brunbeising på trykk». Henvendelsen til Irving i 2003 skyldtes ganske enkelt, forklarte Toje, at han som student ved Cambridge hadde fått en oppgave knyttet til Irving av professoren sin, historikeren Richard Evans.
Men Toje kan verken ha vært hans student eller fulgt undervisningen hans, og Irving var aldri tema der, sa Cambridge-historikeren Evans selv til Filter Nyheter.
I mars innrømmet Toje at han hadde løyet til norsk offentlighet. I podkasten til Ole Asbjørn Ness fortalte han at han snakket usant om sin kontakt med Irving fordi «jeg tenkte at dette var en drittpakke fra ytre venstre». Derfor «tok jeg den ganske enkelt ikke alvorlig», forklarte Toje den gangen. Samtidig understreket han at det ikke skjedde «av vond vilje, men av tåkete minne».