Kan NRKs nekrologer skrives av ChatGPT?

Manifest Media har brukt verdens beste AI-detektor på 90 kommentartekster publisert av fem ulike journalister ved NRK Marienlyst.

Det begynte med at vi ble mistenksomme overfor nekrologen over Stein Erik Hagen, publisert av NRK 4. mai.

Språkføringen føles litt ChatGPT:

«Ikke pynt, overflod eller unødvendig service. Bare varer – billigere enn konkurrentene …

Det er derfor han fikk tilnavnet «Rimi-Hagen».

Ikke bare fordi han bygget en kjede, men fordi han ble symbolet på en ny måte å drive butikk på.»

Vi testet teksten med Pangram, den verdensledende AI-detektoren som er blitt så god at den nå er integrert i publiseringsplattformen Substack.

NRKs nekrolog over Stein Erik Hagen skåres til «100 prosent AI».

• Les om hvordan vi testet NRK Marienlyst for AI-infeksjon.

Respekt for publikum

Av respekt for den som omtales, burde ikke nekrologer skrives med chatbot.

Av respekt for NRKs publikum, burde vel strengt tatt ingen kommentarer skrives sånn.

Av respekt for den som omtales, burde ikke nekrologer skrives med chatbot

Eller: Hvorfor ikke? Når folk flest bruker Chat og Claude til personlige taler for de aller nærmeste, i konfirmasjon og bryllup og sikkert begravelser, hvorfor skal den snarveien ha adgang forbudt for en kommentator i NRK?

Det korte svaret, er at «NRKs retningslinjer for redaksjonell bruk av kunstig intelligens» setter tydelige begrensninger på journalistens (mis)bruk av chatbot:

«Vi skal ikke bruke KI-tjenester til å skrive lengre tekster og presentere det som journalistikk, med mindre det er tydelig merket som automatisert journalistikk.»

Nekrologen over Rimi-Hagen er ikke merket med noe som helst. Det er heller ikke de andre kommentarene fra samme journalist som gjør tydelige utslag på AI-detektoren Pangram.

Er det så farlig, da?

Vi har, som nevnt, undersøkt tekstene til fem profilerte kommentatorer på Marienlyst. Fire av dem skårer «0 prosent AI» på 15 av 15 artikler. Den femte får 14 av sine 15 artikler flagget som AI-infisert. For disse er gjennomsnittlig anslått AI-andel 57 prosent av innholdet.

Ja vel, NRKs retningslinjer synes å være brutt. Men er chatboten egentlig så skadelig?

Journalisten vil jo godkjenne alt som står, saken går gjennom desken før publisering. Hvilken skade kan det egentlig gjøre at skrivejobben har fått litt hjelp av AI-verktøy?

Det lange svaret kommer her.

Å godkjenne et utkast er ikke det samme som å lage et resonnement.

En personlig byline på en subjektiv kommentar er et løfte til leseren om at «dette er mitt». Kommentatoren må stå inne for hver setning, hvert ord, konteksten det brukes i og måten det brukes på.

Å godkjenne et utkast er ikke det samme som å lage et resonnement.

Å tilslutte seg chatbotens ordvalg i etterkant er ikke det samme som å ta ansvar for alle formuleringer selv. Mye av verdien til en kommentar ligger i resonnementet. Chatbotens resonnement er ikke journalisten sitt.

Det er ikke chatbotens heller, egentlig.

Det eneste språkmodellen produserer, er statistisk sannsynlige setninger. Den mener ingen ting.

Det medienes publikum betaler for er dømmekraften til et menneske, ikke statistisk sannsynlige setninger fra en datamaskin.

Den menneskelige faktor

Den gode kommentaren kommer opp med en original tolkning, en forfriskende tanke, et uventet perspektiv. Modellene bak ChatGPT og Claude produserer den setningen som er statistisk sannsynlig, et slags ekko av gjennomsnittet av det mange har sagt før.

AI-modellene er av natur dårligst på det en kommentator skal være best på.

Det signerte, subjektive og genuint menneskelige skal være kjernen i en god kommentar. Dette blir kanskje det siste innholdet i redaktørstyrte medier som ikke kan kopieres av hvem som helst med en chatbot.

Redaktørstyrte medier står nå omringet av meget kapitalsterke tek-giganter som gjerne vil kapre hele vårt publikum og alle våre inntekter. I den profesjonelle journalistikkens forsvarskamp mot det AI-industrielle kompleks, er det å bruke chatbot til å skrive redaksjonell kommentar et legendarisk selvmål på Bjarte Flem-nivå⁠1.

AI-generert tekst kan hvem som helst lage selv. Skriver jeg kommentaren min med AI, kan jeg også skrive «Snart overflødig» bak min egen byline.

Men hva om man bare bruker KI til å utvikle tankene underveis? Jo, det gjør jeg også. Flere av argumentene her har jeg diskutert med Claude. En god, og i alle fall meget tilgjengelig, sparringpartner.

Chatboten er likevel et dårlig verktøy i utviklingen av subjektiv dømmekraft, altså det en kommentator skal leve av.

Chat og Claude er trent til å behage oss. Det vi trenger, når vi skriver, er motstanden en oppegående kollega eller redaktør kan gi.

Problemet med AI-plagiat

Så har vi problemet med storskala plagiat. Å ta andres tanker og publisere dem under eget navn er ikke bare uetisk overfor den som blir plagiert. Det er også uredelig overfor publikum.

Vi forventer at skribenten har satt seg inn i mange sider ved saken og tenker selv. Kommentarens tyngde henger sammen med at det ligger innsats bak den.

Dessuten er det selvsagt uredelig overfor dem som betaler lønna di, hvis du løser oppgavene ved å framstille andres arbeid som ditt eget.

Men hvordan skal redaksjonen unngå plagiat, hvis journalistene bruker chatboter som stjeler som ravner og ikke nødvendigvis forteller om det?

Vi forventer at skribenten har satt seg inn i mange sider ved saken og tenker selv. Kommentarens tyngde henger sammen med at det ligger innsats bak den.

I NRKs økonomikommentar «'Sell America' er tilbake», publisert 27. januar i år, er resonnementet en repetisjon, punkt for punkt, av resonnementet SOAS-økonom Alex Dryden publiserte dagen før, på nettstedet The Conversation. Ordlyden er ikke identisk, men noen ganger er det nære på.

Alex Dryden: «In Europe, US government bonds aren't owned by governments. They're held by pension funds, insurance companies, banks and investment funds.»

Cecilie Langum Becker: «Disse verdiene eies ikke av europeiske myndigheter, men av pensjonsfond, banker, forsikringsselskaper og husholdninger.»

Dryden: «There is no single switch a government can flip to make all of these investors sell at once.»

Langum Becker: «Det finnes ingen knapp som EU kan trykke på for å 'selge USA'.»

Dryden: «This is one reason China, despite years of tough talk, never actually followed through on threats to weaponise its Treasury holdings.»

Langum Becker: «Det er nettopp derfor heller ikke Kina, til tross for mange år med konflikt med USA, noen gang har gjort alvor av å true med å selge seg ut.»

Kilden som faktisk har laget resonnementet – både sju poenger på rad og rekkefølgen de kommer i – blir ikke nevnt med ett ord.

• Les Cecilie Langum Beckers kommentar i denne saken.

Setter troverdigheten på spill

Chatbotbruk i redaksjonelle kommentarer vil gå på troverdigheten løs. En god kommentator har en gjenkjennelig stil. Ordvalg, stilregister, rytme og bildebruk er ikke overflatiske virkemidler. Stil og tone påvirker og finjusterer hvordan budskapet oppfattes.

En chatbot, på sin side, leverer stort sett en standardstil bestående av klisjeer, billige paradokser og oppramsing i tre ledd før en balanserende konklusjon.

En god kommentator har en gjenkjennelig stil. Ordvalg og tone påvirker og finjusterer hvordan budskapet oppfattes.

Publikum lærer jo å kjenne igjen denne chatbot-stilen. Når den høytidelig hyllede «redaktørstyrte journalistikken» folk betaler for får en eim av KI-generert skvip, rammer det troverdigheten til hele redaksjonen.

Hvis journalister setter ChatGPT til å skrive nekrologer, hvilke andre deler av jobben er det de ikke gjør selv?

Faren for at chatbotbruk i redaksjonelle tekster undergraver journalistikkens eksistensberettigelse angår hele medie-Norge, ikke bare NRK.

Med 7,7 milliarder i budsjett fra fellesskapet, samt høy tillit og troverdighet, troner NRK på noen måter øverst i det norske medielandskapet. Hvis det viser seg at AI-bruken har vært både flittig og omfangsrik hos en av landets mest profilerte kommentatorer, på Marienlyst, er det grunn til å snu noen steiner lenger nede i landskapet og se hva som muligens kravler under der.

Hvis journalister setter ChatGPT til å skrive nekrologer, hvilke andre deler av jobben er det de ikke gjør selv?

Den gode nyheten, må jeg få understreke, er at Pangram finner null spor av kunstig generert tekst hos fire av fem undersøkte kommentatorer på Marienlyst.

At NRKs tidligere økonomikommentator nå jobber utenfor mediene er også en fordel for den debatten vi i Manifest Media ønsker å reise. AI-detektorer som Pangram misbrukes av og til, ikke minst i USA, til heksejakt på en bestemt forfatter eller journalist, og skjermdumper fra Pangram deles som om de var «mug shots» av kriminelle.

Ingen gjør noe kriminelt her. Og det fins intet grunnlag for «mediedrev» mot en journalist som allerede har skiftet jobb.

Når den dynamikken får ligge helt i ro, blir det forhåpentlig rom for å diskutere det som denne affæren egentlig handler om:

Hvordan kan vi journalister bruke kraften i LLM-baserte AI-verktøy til å produsere bedre og mer avansert journalistikk? Og hvordan kan vårt journalistfaglige kollektiv, samtidig, forebygge at teknologien misbrukes på måter som undergraver den uavhengige journalistikkens eksistensrett?

Hvis en profilert NRK-kommentator bruker chatbot til å skrive store deler av sine kommentarer, bør det lyde som en skingrende sirene i ørene på alle som tror på verdien av uavhengig presse og profesjonell journalistikk.

I møte med tek-gigantene står den profesjonelle journalistikken overfor et potensielt dødelig angrep utenfra. Det blir dessverre understøttet av våre minst profesjonelle kollegaer, innenfra.

Som sagt: AI-genererte tekster kan publikum produsere selv. De har ingenting i redaktørstyrte medier å gjøre.

Hvor er Presseforbundet? Hva sier Redaktørforeningen? Hva mener NJ? Det er på høy tid at vi får noen tydelige spilleregler og grensestolper mot uprofesjonell AI-bruk i norske redaksjoner. De må gis «bindende» status på linje med den vi tildeler Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.

Alternativet er å la de minst profesjonelle journalistene fortsette å undergrave eksistensberettigelsen til norsk journalistikk.