Forlagsbransjen
Moralens kjerne er ikke tvang, men karakter. Han etterstreber ikke orden, men intensitet.
Filosofiprofessor Lars Fr. H. Svendsens bok om Donald Trump er breddfull av chatbot-lydende språkføring. Verket er «78 prosent AI-generert», ifølge en detektor.
Magnus Marsdal
«Trump tilbyr ikke politikk, men en emosjonell rus.»
Det var da professor Gisle Selnes ved Universitetet i Bergen (UiB) satt og leste i boken til en professorkollega at han la merke til noe.
«Trump estetiserer ikke staten, men seg selv.»
Kollegaen er Lars Fredrik Händler Svendsen, professor i filosofi ved UiB med over 15 bøker publisert i Norge. Selnes skulle anmelde den nyeste – Trump og filosofene – for et tidsskrift.
Hadde teksten et umiskjennelig preg av chatbot?
«78 prosent AI-generert»
På oppfordring fra litteraturprofessor Gisle Selnes ved UiB har Manifest Media undersøkt Trump og filosofene med verdens mest nøyaktige AI-detektor, Pangram.
Professor Svendsens bok i PDF-format, delt med anmelderen av forlaget, skåres av Pangram til 78 prosent AI.
Det er like høyt som den skandaliserte boken Shy Girl, som forlaget Hachette etter avsløringen valgte å trekke fra markedet i mars.
Pangram-skåren er ikke en sannsynlighetsberegning. Den viser hvor stor andel av teksten detektoren mener er AI-generert eller sterkt AI-assistert.
Kalte AI «prestasjonshemmende»
– KI kan ha satt større spor etter seg i teksten enn det burde ha gjort, skriver professor Svendsen når Manifest Media spør om hans høye Pangram-skår.
– Jeg kan stille meg bak hver eneste setning i boken, presiserer Svendsen. Tidligere har professoren markert seg som en kritiker av kvaliteten på AI-generert tekst.
Å bruke en chatbot til skriving kan være «prestasjonshemmende», hevdet Svendsen i en Facebook-post 3. juni. Dette var to dager etter at Cappelen Damm valgte å trekke boken Lise vs. Gianni, hvor NRK hadde funnet en rekke AI-genererte passasjer.
Manifest Media har testet Lise vs. Gianni med Pangram. PDF-filen av anmeldereksemplaret skåres til «85 prosent AI-generert».
I posten 3. juni framholdt professor Svendsen at AI-verktøy ofte gjør teksten «dårlig» og «stort sett dørgende kjedelig», før han også advarte mot at språkmodellene «dreper leseren med graut».
Boken ble omtalt som «glimrende» i Klassekampens anmeldelse 25. april
Trump og filosofene ble utgitt på Pangolin forlag i mars. Svendsen understreker overfor Manifest Media at «alt innhold i boken er mitt, basert på foredragsmanus, podcastmanus, artikler og bøker».
Boken er innkjøpt av Kulturrådet, noe som er et kvalitetsstempel. Den ble omtalt som «glimrende» i Klassekampens anmeldelse 25. april.
Røe Isaksen skårer 0
Det fins ingen fasit på hvor mye AI som må til for å oppnå 78 prosent AI-skår hos Pangram. Men den nye boken til Svendsens åndsfrende på høyresiden, Torbjørn Røe Isaksen, skårer 0 prosent.
I arbeidet med MAGA-studien Bakmennene har Røe Isaksen brukt AI-verktøy til research, oversettelser og innspill til disposisjonen, opplyser han. Men aldri til skriving.
– Boken er jo også en bok om mine tanker om MAGA, om hvorfor ideene deres er forførende også for meg, skriver han i en kommentar til Manifest Media.
– Det ville vært veldig fremmed om jeg ikke skulle formulert det med mine egne ord, på min egen måte.
Kjennetegn på AI-tekst
«Det fremste kjennetegnet på KI-tekst», ifølge Vagant-redaktør Audun Lindholm, er for tiden «kontrasterende negasjoner».
De nevnte setningene fra Svendsens bok er typiske eksempler:
• «Trump tilbyr ikke politikk, men en emosjonell rus.»
• «Trump estetiserer ikke staten, men seg selv.»
Svendsens bok inneholder en raus mengde slike formuleringer.
• «Hans visjon er ikke et system, men seg selv.»
• «Hans språk er ikke logos, men patos.»
• «Moralens kjerne er ikke tvang, men karakter.»
• «Han etterstreber ikke orden, men intensitet.»
«Det fremste kjennetegnet på KI-tekst er kontrasterende negasjoner»
• «Når han avsløres, svekkes han ikke, men styrkes.»
• «Hans politikk og retorikk styres ikke av fornuftens avveining, men av begjærets impuls.»
• «MAGA-bevegelsen er ikke et ekte politisk fellesskap, men et indignasjonsfellesskap.»
«Vil man fremstå som et menneske i 2026, bør man unngå kontrasterende negasjoner,» skriver Lindholm i Vagant.
Negasjonens filosofi
Også mer filosoferende påstander lar seg uttrykke i chatbotformen «ikke X, men Y»:
• «For Platon er frihet ikke fravær av begrensninger, men evnen til å styre seg selv gjennom fornuft.»
• «Trump er ikke en som viser folk utgangen fra hulen slik at de kan se klart i dagslyset, men snarere den som selger billetter til skyggeteateret.»
• «Aristoteles’ etikk handler ikke om regler, men om karakterdannelse som forutsetning for lykke.»
• «Cicero minner oss om at republikkens styrke ikke ligger i lover alene, men i borgernes karakter.»
• «Republikken dør ikke av tyrannen alene, men av borgernes likegyldighet.»
• «I sine filosofiske skrifter forsøkte Seneca å vise at sann styrke ikke ligger i dominans, men i selvbeherskelse.»
• «For Seneca er sinne ikke et tegn på vitalitet, men på svakhet.»
• «Mildhet for Seneca er ikke svakhet, men rasjonell beherskelse.»
• «I lys av Senecas tenkning fremstår Trump ikke som en sterk leder, men som et menneske fanget i følelsenes tyranni.»
Alt i alt tyder det meste på at det står en chatbot bak mange av disse setningene
Rundt 660 setninger bygd over denne formen inneholder Svendsens bok, ifølge tellingen til Anthropics Claude Fable 5.1-modell. Det vil si mer enn to slike setninger per bokside.
I tillegg kommer en håndfull kreative variasjoner med formen «Y, ikke X», som her:
• «Han oppnår legitimitet gjennom dyd, ikke gjennom seier.»
• «Staten blir et redskap for viljens forsterkning, ikke dens regulering.»
• «Styring blir et system, ikke en person.»
• «Først og fremst uttrykker denne estetikken en lengsel etter tapt storhet, ikke et prosjekt for noe nytt.»
Hva viser egentlig dette?
Vi har sammenholdt forekomsten av «kontrasterende negasjoner» i Trump og filosofene med hvor ofte Svendsen skriver slik i seks filosofiorienterte Civita-notater utgitt under hans navn i tidsrommet 2014 til 2021.
I den nye boken forekommer den chatbotaktige skrivemåten omtrent fire ganger så hyppig som i de eldre notatene, som ble skrevet før lanseringen av ChatGPT.
Bruken av virkemidlet viser ingen stigende tendens i perioden 2014–2021. Alt i alt tyder det meste på at det står en chatbot bak mange av disse setningene.
Analysen er gjennomført med Anthropics Claude Fable 5.1. De eldre notatenes samlede omfang utgjør 59 prosent av den nyere bokens lengde.
Les også: Asle Tojes omstridte kronikk får skyhøy AI-skår
Professor Svendsens metode
Lars Fr. H. Svendsen opplyser til Manifest Media at han brukte AI-verktøy til «språkvask og forenkling av språket» i Trump og filosofene.
Å bruke en chatbot til å ferdigstille tekst ut fra egne tanker gir ikke automatisk høy Pangram-skår. Manifest Media har prøvd ut noe som kan ligne «professor Svendsens metode» i mindre skala.
Vi ga chatboten Claude transkripsjonen (teksten) fra en episode av vår egen podkast Mímir&Marsdal. Så ba vi Claude skrive en Klassekampen-spalte på 5000 tegn basert på innholdet i podkasten, i samme stil som en tidligere slik spalte.
Det resulterende Claude-utkastet er 100 prosent skrevet av AI. Pangram anslår denne teksten til å være «12 prosent AI-generert».
Den lave skåren kan skyldes at teksten bygger på originalt materiale og holder seg nær materialets språkføring.
Når Trump og filosofene skåres til «78 prosent AI-generert», gir det god grunn til å tro at chatboten har hatt en betydelig rolle i skriveprosessen. I den grad Pangram gjør feil, er det nesten utelukkende ved å slippe gjennom AI-generert innhold uten å flagge det. Den motsatte feilen, «falskt positivt prøvesvar», forekommer nesten aldri.
Når «Trump og filosofene» skåres til «78 prosent AI-generert», gir det god grunn til å tro at chatboten har hatt en betydelig rolle i skriveprosessen
En uavhengig undersøkelse gjort ved University of Chicago i august 2025 viste en falsk positiv-prosent hos Pangram på 0 for utdrag fra romaner publisert før 2000.
Det vil si at null av 1000 menneskeskrevne bokutdrag som ble kjørt gjennom detektoren ble AI-flagget av Pangram.
OBS: I denne delen av undersøkelsen inngikk romaner, ikke sakprosa, skrevet på engelsk, ikke norsk.
For avisartikler fant Chicago-studien en falsk positiv-rate på 0,8 promille.
Som en synthesizer?
Etter at Manifest Media fredag 25. september tok kontakt med Svendsen om AI-infiserte passasjer i Trump og filosofene, har professoren postet over 12 000 tegn på Facebook med betraktninger om hvordan og hvorfor han bruker AI i skriveprosessen.
«Man kan spørre om hva som er så spesielt ved om KI har vært involvert på den ene eller den andre måten,» skrev Svendsen i innlegget «En KI-brukers bekjennelser» 29. september.
«Det minner litt om diskusjonene da folk begynte å bruke synthesizere i musikken, og det ble hevdet at det gjorde musikken mindre ekte eller at den musikken bare ble laget ved at noen trykket på en knapp.»
Professor Svendsen understreker samtidig at AI-verktøy ikke har vært involvert i disse Facebook-innleggenes «genese».
Forlegger Lars Nygaard i Pangolin skriver at forlagene må «endre sine rutiner og ordninger» i den nye AI-virkeligheten. Han mener også at detektorer som Pangram vil «kunne ha en rolle» i den endringen.