test
test
test
Ola Eksempel
Kan Jesus være demokratenes hemmelige våpen?
Eivind og Vegard diskuterer kristendom, MAGA og demokratenes behov for en større visjon. Kan et budskap om nestekjærlighet og rettferdighet gi partiet ny kraft?
Trump, valgkamp og spøk om juks
Eivind: Kan Jesus være demokratenes hemmelige våpen i mellomvalget? Det skal vi diskutere i dag. Vi er som vanlig i hver vår stue, Vegard. Vi adresserte jo ikke dette forrige gang, men jeg har rotet meg ned i kjellerstua mi. Her har jeg de nest mest leste bøkene mine, som da har fått plass i kjellerstua. Går det bra?
Vegard: Vi må snakke om det som skjedde i Dallas i Texas forrige uke. De fleste har sikkert fått med seg at republikanerne hadde en stor konferanse, et konvent eller stevnetreff. Dette var deres første «midterm convention», som jo er en ting som ikke eksisterer. Men de fant ut at de trengte en.
Det ble snakket om mye rart der. Og det var et klipp du hang deg opp i, Eivind.
Klipp – Donald Trump:
[…] your right hand. I pledge to the greatest president in the history of the United States that loves us so much he can't even breathe that I will go out with my family, my friends. I'll do it anyway. I don't care if I'm registered or not. I'm going to try and cheat like hell like they do. There's never been bigger cheaters that don't care.
Eivind: Dette kom under dette lange konventet, hvor han prøver å klistre seg til hele greia og gjøre det klart for alle at han er «on the ballot». Når du stemmer i mellomvalget, stemmer du også på meg.
Og så står han der, og det er munter stemning. Det er litt som det ofte er med Trump: litt humor og litt … ja. Gå ut og stem, og juks gjerne hvis det er det du trenger å gjøre, for det gjør jo motstanderne.
Dette kommer også i en kontekst hvor han lovet hver innbygger i USA 5000 dollar i neven hvis republikanerne vinner både Senatet og Representantenes hus. Så det var både: Dere må jukse, og dere skal også få cash hvis dere stemmer på oss.
Det er liksom den ultimate korrumperingen av det amerikanske demokratiet, for åpen scene.
Vegard: Men du påpekte jo at folk lo. Hvis jeg skal la tvilen komme ham til gode, så var dette Trump på sitt mest … [uklart i opptaket]. Men han kødder jo, og så kødder han ikke.
Eivind: Jeg har jo hatt en analyse av dette som går ut på at Trump aldri vet selv om han kødder. Han sier noe han mener litt, og hvis responsen er dårlig, eller han får motbør, så [uklar avslutning i opptaket]. Men hvis han har folk med seg …
Vegard: Det har jeg aldri tenkt på før: at Trump ikke helt vet selv om han kødder eller ikke.
Eivind: Men det føles sånn.
Hvem eier det kristne språket?
Klipp – Robert Jeffress:
[…] beliefs of James Talarico are blasphemous. They are evil and they are not beliefs that any true Christian could support ever. […]
Vegard: Det var Robert Jeffress, som er pastor i en av de største megakirkene i Texas, som snakket om James Talarico.
Og her kommer påstanden min om religion og demokratenes vei til makten, også i presidentvalget. [Deler av formuleringen mangler i transkripsjonen.]
Eivind: Jesus og hans lære har hatt en relativt mye sterkere påvirkning på USAs kultur enn sosialismen, vil mange si, så lenge landet har eksistert. Ser du på USAs politiske historie, har Jesus gjerne vært med i bildet.
Det er ikke tilfeldig at Martin Luther King var pastor og brukte det kristne språket. Også før ham var det [uklar henvisning] som brukte Bibelens ord i den kampen.
Vegard: Ja. Bare for å bygge videre på det du sa: [Uklart tall eller andel i opptaket.] Det er 170 millioner kristne i USA. 170 millioner!
Og ifølge Gallup vil [tall og deler av setningen mangler]. De vil heller stemme på en muslim [enn en ateist – sammenhengen er uklar i transkripsjonen].
Eivind: 68 eller seks til åtte?
Vegard: 68 prosent! Politikken kan være den beste i hele verden, men [uklart hvem velgerne ikke vil stemme på]. Da må det jo være et eller annet å hente her.
Likevel har republikanerne de siste tolv–fjorten årene, tenker jeg, klart å plante flagget sitt i religionen. Det er de som har blitt religionspartiet.
Eivind: Er det ikke lenger? Jeg følte i hvert fall ganske sterkt at [uklar henvisning til en politiker] var denne nykristne, gjenfødte, veldig «Jesus først»-typen. Eller ikke nykristen, men gjenfødt. Veldig, veldig … ja.
Vegard: Jeg tror det ligger en liten misforståelse inni der. Vi som ser på dette utenfra, har lett for å tenke at amerikansk kristendom er det samme som evangelikalisme. Jeg tror problemet ligger der.
Men det er jo en relativt liten del av amerikanernes åndelige liv. Mange tilhører kanskje verdens kjedeligste form for kristendom, rett ned på midten. De er protestanter, de er lutheranere. Det kristenlivet republikanerne har klart å plante flagget sitt i, er også en ganske liten del av den kristne befolkningen.
Eivind: Det finner vi paralleller til i Norge og Europa også. Du har KrF og de enda mer outrerte, konservative miljøene, som er tilknyttet frikirkelige menigheter og synes statskirka er for woke. Nå finnes jo ikke statskirka lenger, men den er minst like mye en del av problemet i deres øyne.
Det gir mening fra et norsk perspektiv også: Den jevne kristne er ikke nødvendigvis på det kjøret. Disse «Bible-thumping»-folkene med megakirker i Texas er vel ikke representative for de fleste kristne i Amerika?
Vegard: Det jeg synes er så grådig interessant, er at de har fått lov til å ta den plassen og alt oksygenet i rommet.
Eivind: Ja.
Vegard: Og jeg vil si at det er et problem for både [uklart i opptaket] og demokratene. Det er litt som med arbeiderklassen: Republikanerne påstår på et eller annet vis at de snakker for den. Det er jo bare tull. Ingen snakker for arbeiderklassen akkurat nå, synes jeg.
Her finnes det en enorm befolkning av kristne som demokratene bør dra med seg. Men la meg snakke litt om dette religionsproblemet.
Eivind: Ja, jo.
Vegard: Demokratene har helt klart et problem. Ifølge Pew Research mener bare en femtedel av amerikanerne at demokratene er positive til religion. En tredjedel av amerikanerne [ufullstendig påstand i opptaket]. De fleste i den tredjedelen er jo [uklart].
Demokratene har fått et rykte på seg for å [uklar formulering om forholdet til religion]. Og den ser jeg litt, for jeg har inntrykk av at religion lenge har vært noe de helst ikke vil ta i. De har vært veldig redde for å ta i det. Kanskje er de redde for å fremmedgjøre folk som ikke er kristne. Hva tror du?
Eivind: Det kan også ha en slags naturlig forklaring. Når den kristne bevegelsen i USA gjør kristendommen til en politisk kampsak, kommer demokratene veldig ofte på kant med dem som hever korset høyest når de driver med politikk.
Jeg vet da søren. Nå jobber jeg kanskje litt med magefølelse, eller en overflatisk analyse. Men det føles som om religiøsitet har vært mer forbundet med konservativ eller beint ut reaksjonær politikk i USA. Og da er jo demokratene de mer progressive.
Vegard: Du nevner disse store kampsakene til de kristne. Men det er jo ikke nødvendigvis de store kampsakene til kristne flest. Det er kampsakene til den ytre høyresiden av kristendommen. De aller fleste kristne [uklar formulering om støtte til abort], med retningslinjer og grenser, selvfølgelig.
Det bringer meg til en annen ting: Demokratene er ikke de eneste som har et problem. Republikanerne har etter hvert også fått et problem, fordi flere har problemer med deres versjon av kristendommen.
Da snakker vi om kristen nasjonalisme, ideen om at Amerika er et kristent land under Gud, og at vi må passe på grensene våre. Det har alle mulige etniske og nesten rasistiske undertoner.
31 prosent har sagt at de er sterkt [uklar formulering] Trumps versjon av [uklart]. Samtidig faller kristen nasjonalisme også i popularitet blant kjernevelgerne hans, de evangelikale kristne.
Siden han tok makten igjen, har oppslutningen om kristen nasjonalisme falt med [tall mangler] prosent blant [gruppe mangler]. Det er klart at dette også er et stort problem for republikanerne.
Korsfarersymboler og kristen identitet
Eivind: Forklaringen kan jo være at du har ministre som har tatovert på seg Breivik-aktig korsfarersymbolikk og snakker om «Deus vult». Du har til de grader reklamert for en gammeltestamentlig korsfarerlogikk. Da er det ikke så overraskende om flere faller av.
Jeg har alltid følt at det var en merkelig cosplay-aktig import fra nettfora og rare miljøer. At det var noe litt uamerikansk med det også. Nå snakker jeg kanskje mest om Pete [etternavnet mangler i transkripsjonen].
Men hos flere av dem føles det som en veldig påklistret, ny greie som de bruker som identitetsmarkør for å være mest mulig «based». Det virker ikke som noen dyp overbevisning.
Vegard: Jeg tror dette handler om at nasjonalisme er mye gøyere enn vanlig, kjedelig, god kristendom. Å gå i kirken hver søndag …
Eivind: Kan vi bare adressere elefanten i rommet? Hvordan kan noen i hele USA tro at Trump på noe tidspunkt har vært kristen i noen betydning av ordet? Mannen er jo åpenbart så lite interessert i Bibelen og Jesus som han kunne ha vært.
Han kan åpenbart ingenting om dette. Dette er bare noe han oppfatter at fansen hans liker, er inntrykket mitt.
Vegard: Tror du det betyr så mye, Eivind? Påstanden min er at de fleste kristne, uansett om de tilhører en evangelikal kirke eller ikke, vil anerkjenne at Donald Trump ikke er noen from mann.
Disse menneskene er ikke dumme. Du kan si hva du vil om dem, men alle kan jo se at dette ikke er en pietistisk mann. Jeg tror [ufullstendig resonnement i opptaket].
Eivind: Nå går vi litt rundt grøten her. Skulle ikke vi komme til saken?
Vegard: Jo. Jeg fant et klipp fra tidligere i år, da Trevor Noah intervjuet Mamdani. Der snakket de om noe jeg syntes var interessant.
Klipp – samtale mellom Zohran Mamdani og Trevor Noah:
[…] have a limitless imagination. Yeah. And as Democrats, we're constructing an ever-lowering ceiling of possibility. It's right here. And we are robbing ourselves of ambition and imagination and we're telling people that their choice is between settling or sacrifice. And neither of these are enough. You have to have an affirmative vision of how life can be better than this because this life already is suffocating people.
I sometimes think it's because of the decline of religion on the left.
[Talerbyttet i klippet må kontrolleres mot lydopptaket.]
Demokratene og den manglende visjonen
Eivind: Jeg er ikke helt med Noah der, for vi har mange eksempler på at folk har hatt store visjoner uten å være religiøse. Ta vårt eget sosialdemokrati her i Norge. Det ble skapt av folk som hadde veldig høye visjoner. Gerhardsen trodde for eksempel på et klasseløst samfunn.
Du kan ha utopiske visjoner uten å være overtroisk. Men jeg skjønner greia. Religion er i hvert fall én av flere måter du kan spenne en høyere himmel over politikken på og se for deg noe større.
Det finnes eksempler i amerikansk historie. Ett er forestillingen om at alle mennesker er like under Gud, og at du da ikke kan ha slaveri. Det fantes et holdepunkt der for å si: Her er det noe galt med samfunnsstrukturen vår, og det finnes noe bedre å strebe etter.
Vegard: Men kan vi være enige om at den visjonen ikke har vært på den demokratiske siden på en stund?
Eivind: La oss ta den klassiske tweeten. Det er vel Internethippo, en på Bluesky, tidligere Twitter, som har en morsom formulering om at han skal på «the centrist rally»: Jeg skal ned på den moderate demonstrasjonen, og på plakaten min står det «Better things are not possible».
Det er liksom: Ikke håp at det kan bli noe bedre. Bare håp at du kan holde dommedag stangen. Og det er ikke noe bra budskap.
Vegard: Jeg tror dette har vært problemet til demokratene veldig lenge. De har manglet visjonen om et virkelig bedre samfunn. Vi har sagt det mange ganger: Du kan si hva du vil om republikanerne, men de har en helvetes masse rare ideer. Det er fordi de har denne troen på at de kjemper for noe større, eller at de er på vei mot noe.
Du hadde jo selvfølgelig Barack …
Eivind: La oss legge inn en liten kvalifikasjon: De er alltid på vei tilbake til noe. Merk slagordet «great again».
Vegard: Jo da, men de vil mot en perfekt fremtid. Om den ser akkurat ut som USA på 50-tallet, så har de i hvert fall klokkertro på at de gjør noe. Mens demokratene i årevis har handlet om [uklar formulering]. Hvis dere bare er litt …
Eivind: Det finnes et utopigap her. Den ene bevegelsen har en sterk utopi, den andre har det ikke. Dette har vi til og med her hjemme.
Jeg er ganske enig i analysen, og synes det er en svær utfordring for alle progressive. Hvis man mangler en visjon for fremtiden, sliter man litt. Her er jeg helt enig med Mamdani og litt enig med Trevor Noah. Du må ikke være religiøs, men jeg skjønner greia.
Vegard: Det synes jeg er et godt poeng. Det må ikke være religiøst. Sosialismen har litt av den samme tendensen, og for veldig mange mennesker virker det sånn.
Eivind: Her kjøper jeg analysen.
Kan Talarico vekke noe hos kristne velgere?
Vegard: For å ta det tilbake til religion: Jeg snakket med John [etternavn uklart, transkribert som «Huffmann»], som er en dypt religiøs person. Han sa at vi ikke kan underdrive hvor viktig dette valget i Texas kommer til å bli.
Eivind: Vi kan ikke overdrive, mener du vel?
Vegard: Du, jeg bor i et fremmedspråklig land!
Han er enig med deg i at Talarico kommer til å vinne. Han sa at Talarico kan vinne for det første fordi [motkandidatens navn mangler her] er så usmakelig at mange republikanere kommer til å være [uklart]. Men også fordi han vekker noe i kristne amerikanere: Å ja, var det dette det handlet om?
Det John sa om Jeffress og påstanden om at det Talarico sier, er blasfemisk, var [uklart resonnement i transkripsjonen]. Han er selv evangelikal kristen.
Det de fleste kristne i Amerika tror på, er jo nestekjærlighet. At det er rom for Jesu budskap, ikke at brune mennesker må holde seg til helvete ute av landet, og at vi må kjempe for Israel.
Eivind: Det er jo alltid en veldig klisjéfylt analyse, men nå har til og med Mímir Kristjánsson kommet med en sosialistbok om Bibelen sammen med samboeren sin, Sofie Marhaug.
Vi som er progressive og har lest litt i Bibelen, synes det er vanskelig å skjønne hvordan noen klarer å lese et autoritært, nasjonalistisk budskap ut av Jesus. Om det Jesus sier, er i tråd med Rødts partiprogram eller ikke, er én diskusjon. Men at det skulle være i tråd med Trumps budskap, virker jo helt … Ja, hvis du bare leser Bibelen sånn halvveis, Det nye testamentet i hvert fall.
Vegard: Vi ser jo nå – jeg tror du telte over det her om dagen – at [antall mangler] prester har vunnet demokratiske primærvalg og nå stiller til valg på demokratisk side. Og det er [uklar sammenligning med republikansk side].
Jeg ser en bevegelse nedenfra. Vi snakker ekstremt mye om [uklar henvisning]. Som vi sa i forrige episode, er det snakk om 100 000 i Amerika. Det er en dråpe i havet sammenlignet med 170 millioner mennesker.
Jeg tror at en positiv versjon av kristendommen, [uklar formulering om kristen nasjonalisme], også kan være med på å styrke andre, om du skjønner hva jeg mener.
Mamdani er muslim og står for en positiv versjon av islam. Kanskje demokratene bør bli flinkere til å gi plass til religion og ikke være redde for det.
Eivind: Du har på den ene siden kristne som ikke er nasjonalister. Og så har du kanskje også en større andel jøder som ikke er supersionister på lag med Israel. Demokratene har jo strengt tatt fortsatt flertallet av de jødiske velgerne på sin side. Så har du muslimene og en haug med andre.
Det er alltid litt artig med amerikanerne: Som du sa i stad, er ateistene verst. Det er egentlig litt det samme hvilken annen religion du har, så lenge du ikke er ateist, føler jeg.
Satanisme er kanskje litt ute i kulda også. Men hvis jeg sa at jeg var spirituell og holdt på med pentagrammer, hadde amerikanerne kanskje likt meg bedre enn hvis jeg avslørte at jeg var ateist.
Satanister og religionsfrihet
Vegard: Satanistene hadde jo forresten en utrolig fin … Den amerikanske Church of Satan [organisasjonsnavnet må kontrolleres] var veldig ledende i kampen for abort her i USA. De er jo generelt veldig … [uklart ord].
De hadde et utrolig fint søksmål mot [uklart hvem] som ville begrense aborter. Der sa de: Dette handler ikke om en kvinnes rett til å bestemme, men om religionsfrihet. I den forstand at barnedrap og [uklart ord] er ekstremt viktig for religionen vår. Dermed er abort også et viktig ritual for oss.
[Gjengivelsen av søksmålet er uklar og må kontrolleres før publisering.]
Eivind: Dette er en vits som hadde fått meg til å klukke da jeg hatet George Bush i 2004. Men jeg klukker litt ennå.
Biskopens bønn til Trump
Vegard: Jeg har lyst til å snakke mer om denne motstanden fra vanlige kristne. Jeg vil vise et klipp jeg fant fra National Prayer Service. [Beskrivelsen av gudstjenesten og tidspunktet er uklare i transkripsjonen.] Her snakket biskop Mariann Edgar Budde direkte til Trump. Jeg tror hun setter ord på det mange føler.
Klipp – Mariann Edgar Budde:
Let me make one final plea, Mr. President. Millions have put their trust in you. And as you told the nation yesterday, you have felt the providential hand of a loving God. In the name of our God, I ask you to have mercy upon the people in our country [who are / we're – uklart i transkripsjonen] scared now. There are gay, lesbian, and transgender children in Democratic, Republican, and independent families. […]
Vegard: Trump sitter der, og du ser at han ikke koser seg. Her er det en biskop som sier til Trump: Vær så snill, på vegne av oss …
Eivind: Dette fikk faktisk ganske mye oppmerksomhet her i Norge. Jeg husker det veldig godt, fordi jeg tror veldig mange opplevde at her var det endelig noen med en form for autoritet som sa ham imot. Og på en så nedtonet, men sterk måte.
Det rørte hjertet også hos en kjølig ateist som meg. Eller humanist, som jeg kaller meg.
Det er noe utrolig fascinerende med geistlig autoritet. En person har en rolle i samfunnet som gjør at hun kan stå der og snakke til en autoritær type, som på dette tidspunktet er på høyden av sin makt. Trump har nok aldri igjen blitt så mektig som han var akkurat her. Nå svinner makten mellom fingrene hans etter hvert som populariteten stuper.
Det måtte en person med autoritet fra Bibelen og sitt geistlige verv til for å si noe så radikalt. Eller egentlig ikke så radikalt, men så tydelig. Moralsk tydelig.
Vegard: Det er jo problemet med Trumps versjon av kristendommen: Hvor er det som tradisjonelt har vært det kristne idealet?
Du ser det i måten USA fører utenrikspolitikk på, og i måten de fører innvandringspolitikk på. All tanke på barmhjertighet blir sett på som svakhet.
Jeg tror mange kristne, og mange religiøse i det hele tatt, ser hvordan politikken blir ført og tenker: Jeg kjenner ikke igjen religionen min i dette.
Eivind: Det fascinerende, i hvert fall for meg, er at fascismen – hvis man skal trekke inn F-ordet her, slik jeg ofte har ment at Trump representerer i en moderne form – handler om at makt gjør rett. Det finnes ingen dypere moral eller høyere himmel. Den som er mektig, kan diktere.
Dette er jo, på et eller annet nivå, alt Jesus var imot. Det er det motsatte av en kristen moral.
Det som har gitt kristendommen så enorm sprengkraft historisk blant de aller svakeste, er ideen om at det finnes noe der oppe. Det finnes en rettferdighet i det hinsidige. Uansett hvor mektig denne kongen er i dag, må han en dag stå til doms.
«Som et glass vann i ørkenen»
Vegard: Jeg tror dette viser både hvor bekymret republikanerne er for at de kanskje har bommet på religionen, og at de rett og slett er blinde.
På samme måte som de beskylder DSA for å være kommunister og stalinister, beskylder de Talarico og andre kristne demokrater for å være antikrist og ugudelige.
Eivind: Det føles jo bare helt overspent.
Vegard: Det er problemet. Når folk hører at [navn mangler] er en blodtørstig kommunist, og så ser ham snakke, tenker de [ufullstendig setning]. På samme måte når Robert Jeffress i dette klippet snakker om antikrist og Satan, og så ser du Talarico, som er …
Eivind: En Playmobil-figur av en streit, hyggelig fyr.
Vegard: Han ser ut som den snilleste, vennligste gutten. Men jeg regner med at antikrist ville ikledd seg en sånn drakt.
Eivind: Jeg vet ikke. En ting jeg tenker på når vi snakker om dette, er hvorfor talen til biskopen, som vi hørte i stad, føles som å få et glass vann i ørkenen.
Det er noe ved de ordene som treffer alle med et hjerte og en fungerende samvittighet, tror jeg.
Det er ikke narrens rolle, men den klarsyntes rolle: Den som kan komme og si: Nei, dette er galt. Og så går det et kollektivt lettelsessukk: Takk for at noen sa det.
Man må holde tunga rett i munnen og være strategisk og forsiktig med hvordan man ordlegger seg. Men det finnes noen som har en rolle hvor de kan si det. Jeg skjønner hvorfor det religiøse språket er så attraktivt for demokratene nå.
Hvis du får tilgang til det språket, kan du si sannheten på en måte som jeg tror veldig mange ikke har turt på i hvert fall halvannet år. Man har tenkt at nå er disse ideene på fremmarsj, og at vi må være strategiske og ikke si hva vi egentlig mener.
Kan det fungere utenfor Texas?
Vegard: Det blir interessant å se om dette fungerer utenfor disse lokale valgene. Talarico er en ekstremt dyktig kandidat, spesielt når det gjelder å samle inn penger.
Men det skal ikke stikkes under en stol at Ken Paxton er en vanvittig [uklart adjektiv] kandidat, selv blant republikanere. Hvis John Cornyn, som var senatoren – eller fortsatt er senatoren – som tapte primærvalget mot [navn mangler] … Det var litt fordi Donald Trump var sint på Cornyn og ville straffe ham.
Men hvis John Cornyn hadde stilt, ville han jo [uklart verb] Talarico.
Det er interessant å tenke på om dette kan overføres til andre delstater. Kan det overføres til presidentpolitikken? Der er det kanskje mer usikkert.
Hvis det var veldig viktig for meg å føle at noen passet på kristne verdier, er jeg usikker på om jeg ville stolt på demokratene. Jeg vet ikke hvor jeg har demokratene på nesten noe som helst, men i hvert fall ikke på religion.
Eivind: Demokratene nærmer seg kanskje, og lykkes kanskje med å finne et språk som kristne liker. Et språk som kan mobilisere folk eller få dem til å føle at demokratene også er et parti for dem.
Vegard: Jeg tror det er noe der. Det er skumle tider, ikke bare for Amerika. Veldig mange amerikanere søker dette språket, en høyere visjon eller en følelse av mening i livet.
Demokratene har vært veldig redde for det tidligere. De har overlatt mye plass til republikanerne i disse store debattene. De har tenkt: Vi kan ikke være for [uklart], for da er vi antimuslimske.
De havner lett i disse kulturkrigstingene. De har ikke funnet en måte å snakke om religion på, fordi de er så redde for å være «u-woke».
Kristendommen har blitt sett på som den minst [uklart ord] religionen. Her i Brooklyn kan du være muslim eller trans eller furry eller omtrent hva som helst. Men å være kristen …
Jeg har mange venner her som går i kirken én gang i uka, men de vil ikke si det. Det blir sett på som så dypt ukult og problematisk å være kristen blant liberale. Kristendommen har hatt et sånt rykte som kanskje er i ferd med å endre seg.
Eivind: [Uklar innledning om å «se lyset».] Humanetikken … Da er det bare å begynne å synge «Din tanke er fri» og sånne sanger som etter hvert [uklar formulering] i Human-Etisk Forbund. Men det er jo som et større lerret …
Vegard: Har humanetikken nok visjon, da, Eivind?
Eivind: Ja, det synes jeg absolutt. Så dette tar vi med oss. Men hvis man klarer å vriste korset ut av de klamme fascistklørne til MAGA, er vel det kanskje bedre enn …
Det er lov å håpe
Vegard: Føler du deg fortsatt komfortabel med å si at Talarico vinner?
Eivind: Ja, nå som jeg har skjønt at han er den gjenoppstandne! Er han på nivå med en ny profet, eller hvor er vi? Det må jo komme en …
Vegard: [Uklar replikk om å være gjenoppstanden.] Men det er det som er greia med amerikansk politikk når marginene er så små: Det handler ikke om å overbevise noen om å stemme på noen, men om å få dem til ikke å stemme på noen.
Det er så trist med amerikansk politikk. Hvis han vinner, vinner han ikke fordi han overbeviste så mange. Han kommer til å vinne fordi [navn mangler] er så ubrukelig at folk ikke gidder å stemme.
Eivind: Hvis religion igjen kan brukes til noe mer fruktbart i USA enn å nekte kvinner rettigheter, hadde det vært flott.
Det er lov å håpe. Kristendommen har vært brukt til progressiv politikk i USA gjennom den lange historien. Det er absolutt mulig at det kan skje igjen. Det bør vi i hvert fall håpe.
[Kort innslag fra klippet med Budde: «gay …»]
Vegard: Mens vi venter på at Jesus skal gjenoppstå, kan vi også minne publikum på at vi trenger støtte.
Eivind: Det er vi. Akkurat som James Talarico trenger vi å samle inn penger. Så hvis du hører på og ønsker mer nyheter, analyse og oppdateringer fra oss, er det mulig å donere penger til Magawatch ved å åpne Vipps-appen.
Trykk på «Send», skriv inn «Magawatch», og doner et valgfritt beløp. Du kan også støtte Manifest.
Vegard: Vi håper også at dere, uansett hvem dere tror på, vil lytte til oss og [uklar oppfordring om å støtte eller spre det de gjør]. Det hjelper oss. Så tusen takk.
Eivind: [Uklar replikk som slutter med «måter».]
Vegard: [Uklar avskjed.]
[Avsluttende fragment fra klippet med Budde: «transgender children … the country».]