Utdanning
Blir vi dummere av AI?
Bedre på lekser, men samtidig dårligere eksamensresultater. Unges evne til å lære kan svekkes som følge av AI-bruk, mener UiO-professor.
Magnus Marsdal
Hva skjer når datamaskinens kunstige intelligens møter menneskets naturlige latskap?
Vil AI-revolusjonens frammarsj gjøre menneskeheten kognitivt tilbakestående?
Disse spørsmålene lå i lufta da UiO-professor og NOU-utvalgsleder Anders Malthe-Sørenssen sist fredag presenterte en rykende fersk offentlig rapport om kunstig intelligens i høyere utdanning.
Vi har nemlig fått de første tunge studiene av de store språkmodellenes virkning på elevenes læring i skolen. Det ser ikke bra ut.
• Hør mer fra Anders Malthe-Sørenssen i podkasten INN I Ai-BOBLA.
Lite til hjelp på eksamen
Forskere ved Stockholms universitet og University of Hong Kong har samlet data om cirka 25.000 kinesiske skoleelever gjennom to og et halvt år for å undersøke hvordan AI-verktøy påvirker læring.
Elevene som brukte språkmodeller ved innleveringer og oppgaver underveis i skoleåret skåret 18 prosent bedre enn andre elever.
Tilsynelatende ga språkmodellene bedre læring.
Så kom eksamen, uten tilgang til hjelpemiddelet. Framgangen viste seg å være en illusjon.
Elever som brukte språkmodeller til «læring» skåret 20 prosent dårligere enn andre elever på eksamen.
Denne studien er foreløpig ikke publisert som fagfellevurdert artikkel, men har selvsagt vakt mye oppmerksomhet allerede som «discussion paper».
Brukes feil
Det norske NOU-utvalget (Norges offentlige utredninger) for AI i høyere utdanning, som ledes av Malthe-Sørenssen, beskriver det slik:
Læring krever «ønskelige vanskeligheter» underveis. Språkmodeller tilbyr «kognitiv avlastning».
Avlastning kan være nyttig, på samme måte som en kalkulator kan avlaste og effektivisere arbeidet med matematikk.
Problemet er at elever og studenter avlaster feil oppgaver på feil tidspunkt.
Hjernen lærer ikke å lære. Den lærer å spørre ChatGPT og den lærer klipp og lim. Da fungerer språkmodellen ikke læringsfremmende, men læringshemmende.
Det er egentlig ganske innlysende.
«No pain, no gain»
Tenk at du og jeg skal trene oss opp til å konkurrere i benkpress om tre måneder. Du trener med vanlige vekter. Jeg har installert en maskin som avlaster musklene ved å løfte stanga for meg, mens armene følger etter, som om jeg løfter selv.
Det sier seg selv at jeg presterer mye bedre enn deg på hver eneste treningsøkt. Løfter mange tonn mer. Mye raskere framgang. Så kommer konkurransedagen, og vi må begge løfte selv. Hvem tror du er sterkest nå?
Hvis man avlaster smerten ved å løfte tungt med en maskin, fjerner man selve treningen. For den smerten er ikke annet enn følelsen av muskelfibrene som belastes og dermed vokser.
Det er akkurat det samme med anstrengelsen vi opplever ved å slite oss gjennom en lærebok eller sitte foran et blankt ark og streve med å få teksten i gang. Den «smerten» er ikke annet enn følelsen av at hjernen bygges om.
«Avlaster du den anstrengelsen, fjerner du selve læringen.»
Urovekkende mønster
Et randomisert eksperiment gjort av forskere ved handelshøyskolen Wharton School ved University of Pennsylvania fulgte nær tusen tyrkiske matteelever på 9. til 11. trinn. De ble delt i tre grupper:
Første gruppe fikk bruke ChatGPT-4 underveis. Andre gruppe brukte ChatGPT-4 modifisert til en læringsassistent som gir hint, men ikke et svar du kan klippe og lime. Kontrollgruppen hadde ikke tilgang til noen som helst språkmodell underveis. Under den avsluttende prøven hadde ingen av elevene AI-tilgang.
Resultatene danner samme urovekkende mønster som hos de kinesiske elevene.
Elevene som brukte vanlig språkmodell underveis presterte 48 prosent bedre enn kontrollgruppen på øvingsoppgaver, men 17 prosent dårligere på den avsluttende prøven.
De som ikke brukte AI hadde altså lært mer enn dem som hadde tilgang til ChatGPT. I dette tilfellet må vi svare «ja»: Kunstig intelligens gjør menneskeheten dummere.
«Omfanget av fordummingen kan bli ganske gedigent.»
Allerede ved PISA 2025 finner vi at 46 prosent av elevene i OECD-området bruker AI-språkmodeller ukentlig eller oftere i læringssammenheng.
Vi kan anta at andelen vokser hurtig.
Men slaget er ikke tapt
Lite tilsier at de negative effektene vil være særlig annerledes innen høyere utdanning.
En liten studie ved MIT i USA (Massachusetts Institute of Technology) sammenlignet hjerneaktiviteten hos studenter som skrev essay ved hjelp av språkmodeller, med aktiviteten hos studenter som måtte tenke selv.
De som tenkte selv, hadde mye høyere hjerneaktivitet.
Det tilsvarer muskler som løfter vektene selv, uten «avlastning».
De som brukte språkmodell hadde en sørgelig utvikling. Først brukte de den litt. Så mer. Før de til slutt bare kopierte språkmodellens svar, rett inn i teksten de senere utga for å være sin egen.
Vi aner konturene av hva som skjer når kunstig intelligens møter menneskehetens naturlige tilbøyelighet til latskap.
AI-revolusjonen kan sette menneskets kognitive utvikling i revers.
Språkmodeller brukt i læringssammenheng kan føre til en fordummingsbølge verden aldri har sett maken til.
«Den gode nyheten» er at det vil bli stadig enklere for USAs tek-oligarker å oppfylle sin drøm om en maskinell «superintelligens», som er smartere enn mennesket.
«Jo dummere vi blir, jo enklere er vi å overgå.»
Samtidig er det mulig å bruke store språkmodeller på måter som fremmer, ikke hemmer, læring.
Studien fra Tyrkia fant at elevene som fikk bruke en modifisert chatbot som læringsassistent, presterte først veldig mye bedre underveis, før de ved den avsluttende prøven presterte likt med kontrollgruppen.
Her gikk ingen læring tapt, i det minste.
Hvis vi anstrenger den menneskelige intelligensen litt mer, klarer vi nok å lage AI-verktøy som faktisk fremmer læring.
Hør gjennom den ferske episoden av INN I Ai-BOBLA, hvor dette temaet diskuteres i detalj. Sjekk den ut her.